Bokmålsordboka
omforme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omforme | omformer | omforma | har omforma | omform! |
| omformet | har omformet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omforma + substantiv | omforma + substantiv | den/det omforma + substantiv | omforma + substantiv | omformende |
| omformet + substantiv | omformet + substantiv | den/det omformede + substantiv | omformede + substantiv | |
| den/det omformete + substantiv | omformete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forme om;
forandre
Eksempel
- de vil omforme samfunnet;
- institusjonene ble omfomet for å møte tidens krav