Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

tredjeperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som står utenfor en sak eller et forhold mellom to personer;
    Eksempel
    • diskutere saken med en tredjeperson;
    • politiet ble varslet av en tredjeperson
  2. synsvinkel fra utsiden av en person eller en karakter som innebærer at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarende blir brukt
    Eksempel
    • boka er skrevet i tredjeperson med en allvitende forteller;
    • omtale seg selv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som angir at et utsagn gjelder verken avsenderen eller mottakeren
    Eksempel
    • 'han' og 'de' er tredjeperson;
    • skrive noe i 3. person entall

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et pronomen for å framheve at det nettopp er den pronomenet betegner, det er snakk om: personlig
    Eksempel
    • han sa det selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • der kan du se selv;
    • jeg tvilte ofte på meg selv;
    • du må spørre deg selv om det er dette du vil
  2. står til et substantiv for å framheve at det nettopp er det substantivet betegner, det er snakk om: den virkelige eller egentlige;
    den rette
    Eksempel
    • selve gården er dårlig, men skogen er bra;
    • selve byen er ikke så stor;
    • selve grunnfjellet stikker opp
  3. på egen hånd;
    uten hjelp eller påvirkning utenfra
    Eksempel
    • han vil gjøre alt selv;
    • de har bygd huset helt selv
  4. i egen person
    Eksempel
    • er han selv hjemme?
    • kongen selv var til stede;
    • jeg tror det var selve fanden;
    • hun er ærligheten selv
  5. brukt som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv han ble redd;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv for deg blir dette for mye

Faste uttrykk

  • av seg selv
    av egen kraft;
    uten hjelp;
    uten vanskeligheter
    • hun falt av seg selv;
    • arbeidet går ikke av seg selv
  • for seg selv
    alene
    • hun skal snart flytte for seg selv;
    • i oppveksten gikk han mye for seg selv
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • i seg selv
    uavhengig av alt utenforstående;
    uten påvirkning fra noe annet;
    uten at en tar hensyn til noe annet
    • det er ikke et stort problem i seg selv
  • komme til seg selv
    komme til bevissthet;
    bli normal igjen
    • da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
  • selv takk
    takk, det samme;
    takk til deg også
    • takk for en hyggelig kveld! – Selv takk!
  • si seg selv
    være selfølgelig;
    være innlysende
    • det sa seg selv at det ville gå galt
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være seg selv
    oppføre seg slik en vanligvis gjør
    • her kan jeg slappe av og være meg selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort eller avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. ubestemmelig, uklar
    Eksempel
    • en ubestemt indre uro
    • brukt som adverb:
      • svare ubestemt
  3. i språkvitenskap, om substantiv og adjektiv: som ikke er entydig spesifisert;
    til forskjell fra bestemt (3)
    Eksempel
    • ‘gutt’ er et substantiv i ubestemt form

Faste uttrykk

  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette tingene på plassfå orden, klarhet i sakene;
    • jeg må snakke med deg om en ting
    • forhold
      • tingenes tilstand, natur;
      • visse ting tyder på at han er skyldig
    • fag, yrke (2
      • hun kan sine ting
    • i forbindelse med ubestemt pronomen:
      • det er tingen!løsningen, nettopp det vi trenger;
      • alle gode ting er tretredje gangen vil det lykkes;
      • jeg forstår ingen (verdens) ting
  2. Eksempel
    • gi barna ting i stedet for omsorg
    • jus: fast eiendom og løsøre
    • i filosofi: det som eksisterer selvstendig, uavhengig av vår erkjennelse

Faste uttrykk

  • tingen i seg selv
    (etter I. Kant, på tysk das Ding an sich) virkeligheten uavhengig av menneskelig erkjennelse

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i betydning 4 med innvirkning fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt i eiendoms- og tilhørighetsforhold for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i tredje person entall eller flertall
    Eksempel
    • hun mistet sekken sin;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine
    • brukt som substantiv:
      • de har sitt å stri med;
      • hun sørger for seg og sine
  2. brukt foran tall for å uttrykke at mengden er omtrentlig eller at den er stor
    Eksempel
    • veie sine 100 kg;
    • turen tok sine seks timer
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykke at noen er flink til noe
    Eksempel
    • det var jenta si!
    • det er gutten sin som vet hva han vil!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykke eiendoms- og tilhørighetsforhold
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sine

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en eller det en fortjener
  • gjøre sitt
    gjøre det som kreves;
    bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • gå sin vei
    gå vekk
  • ha sine fordeler
    ha visse fordeler
    • denne metoden har sine fordeler
  • i sin tid
    en gang, særlig i fortiden
    • forskeren som i sin tid oppdaget viruset
  • ta sin tid
    ta lang tid
    • det tok sin tid før alt var klart
  • til sine tider
    av og til

resiprok

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin reciprocare ‘strømme tilbake’

Betydning og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Eksempel
    • se på sosialisering som en resiprok prosess
  2. i matematikk: invers (2)
    Eksempel
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb

refleksiv 2

adjektiv

Betydning og bruk

som viser tilbake på noe eller noen;
Eksempel
  • ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’

påpeke

verb

Betydning og bruk

gjøre oppmerksom på;
poengtere, vise til

Faste uttrykk

pronomen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘i stedet for et nomen’

Betydning og bruk

i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
  • ‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen

Faste uttrykk

  • personlig pronomen
    pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
    • ‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • resiprokt pronomen
    pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

Nynorskordboka 53 oppslagsord

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

tredjeperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor ei sak eller eit tilhøve mellom to personar
    Døme
    • bruke ein nøytral tredjeperson som meklar;
    • det var ein tredjeperson som varsla politiet
  2. synsvinkel frå utsida av ein person eller ein karakter som inneber at pronomen i tredjeperson (3) eller tilsvarande blir brukte
    Døme
    • romanen blir fortalt i tredjeperson;
    • snakke om seg sjølv i tredjeperson
  3. grammatisk trekk som viser at bodskapen gjeld korkje avsendaren eller mottakaren
    Døme
    • 'ho' og 'dei' er tredjeperson;
    • skrive noko i 3. person fleirtal

spørjeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innleiingsord i ei spørjesetning, særleg spørjande pronomen og adverb
Døme
  • 'kven', 'kva' og kvar' er spørjeord

sjølv 2

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Tyding og bruk

  1. står til eit pronomen for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: personleg
    Døme
    • ho sa det sjølv;
    • sjølve stod dei berre og såg på;
    • der kan du sjå sjølv;
    • eg tvilte ofte på meg sjølv;
    • dei spurde seg sjølve om dei var på rett veg
  2. står til eit substantiv for å merkje ut at det er nett den eller det som det er tale om: den verkelege eller eigenlege;
    den rette
    Døme
    • sjølve garden er bra, men husa er dårlege;
    • sjølve sentrum er ikkje så stort;
    • skjere seg inn på sjølve beinet
  3. på eiga hand;
    utan hjelp eller påverknad utanfrå
    Døme
    • ho har gjort alt arbeidet sjølv;
    • dei vil byggje huset sjølve
  4. i eigen person
    Døme
    • er han sjølv heime?
    • kongen sjølv var til stades;
    • eg trur det var sjølve fanden;
    • han var tolmodet sjølv
  5. brukt som adverb: til og med, jamvel
    Døme
    • sjølv ho vart redd;
    • alle, sjølv barna, var med;
    • sjølv for deg blir dette for mykje

Faste uttrykk

  • av seg sjølv
    av eiga kraft;
    utan hjelp;
    utan vanskar
    • idéen kom til henne av seg sjølv;
    • ryddinga går ikkje av seg sjølv
  • for seg sjølv
    aleine
    • han bur for seg sjølv;
    • ho går mykje for seg sjølv i friminutta
  • gå i seg sjølv
    granske seg sjølv, til dømes for å erkjenne skuld
    • vi må gå i oss sjølve og ikkje berre skulde på andre
  • i seg sjølv
    uavhengig av alt utanforståande;
    utan påverknad frå noko anna;
    utan at ein tek omsyn til noko anna
    • det er ikkje eit stort problem i seg sjølv
  • kome til seg sjølv
    få att medvitet;
    bli normal att
    • eg kom først til meg sjølv på sjukehuset
  • seie seg sjølv
    vere sjølvsagt;
    vere innlysande
    • det sa seg sjølv at det ville gå gale
  • sjølv takk
    takk, det same;
    takk til deg òg
    • takk for laget! – Sjølv takk!
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
  • vere seg sjølv
    oppføre seg slik ein til vanleg gjer
    • her kan eg slappe av og vere meg sjølv
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær

ubunden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fastbunden
    Døme
    • hunden står ubunden
  2. fri, uavhengig
    Døme
    • vere ubunden av tidlegare avtaler;
    • ei politisk ubunden avis;
    • ein ubunden stat
  3. i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som ikkje er eintydig spesifisert;
    til skilnad frå bunden (2)
    Døme
    • 'gut' er eit døme på ubunden form av eit substantiv

Faste uttrykk

  • ubunde pronomen
    pronomenet ein (1 som har ein uspesifisert referanse
  • ubunden stil
    uttrykksmåte utan metrisk rytme og rim;
    prosa (1)

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 4 med innverknad frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brukt i eigedoms- og tilhøyrsleforhold for å vise attende til subjektet i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • han lånte bort sykkelen sin;
    • dei vaska hendene sine
    • brukt som substantiv:
      • han har hatt sitt å stri med i livet;
      • ho syter for seg og sine
  2. brukt framfor tal for å uttrykkje at mengda er omtrentleg eller at ho er stor
    Døme
    • vege sine 100 kg
  3. brukt trykklett i utrop for å uttrykkje at nokon er flink til noko
    Døme
    • det var guten sin!
    • det er jenta si som veit å ordne opp!
  4. brukt trykklett etter pronomen, substantiv eller nomenfrase for å uttrykkje eigedoms- og tilhøyrsleforhold
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine bur i nabohuset

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein eller det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som krevst;
    ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • gå sin veg
    gå vekk
  • ha sine fordelar
    ha visse fordelar
    • denne metoden har sine fordelar
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • til sine tider
    av og til

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb

refleksiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Faste uttrykk

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’