Bokmålsordboka
selv 2, sjøl
determinativ
entall | flertall | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selv | selv | selv | selve | selv |
sjøl | sjøl | sjøl | sjølve | sjøl |
sjølve |
Opphav
norrønt sjalfrBetydning og bruk
- står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
Eksempel
- det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
- bo for seg selv – alene;
- gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
- falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
- gå i seg selv – se gå;
- tvile på seg selv;
- spørre seg selv;
- være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
- der kan du se selv;
- selv stod de bare og så på;
- han sa det selv
- personlig, i egen person
- han selv – husbonden, arbeidsherren;
- han selv gjorde det;
- kongen selv var til stede
- attributivt i formen selve eller sjølve:
- jeg tror det var selve fanden;
- selve presten
- den rette, virkelige
- selve grunnfjellet stikker opp;
- selve byen er ikke så stor;
- selve garden er dårlig, men skogen er bra
- også i formen selveste eller sjølveste:
- selveste fylkesmannen hadde møtt opp
- på egen hånd, uten hjelp
- han vil gjøre alt selv;
- bygge hus selv
- som adverb: til og med
Eksempel
- selv for deg blir dette for mye;
- alle, selv barna, var med;
- selv han ble redd
- i forbindelsen
Eksempel
- selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning
Faste uttrykk
- komme til seg selvkomme til bevissthet;
bli normal igjen- da jeg kom til meg selv, lå jeg på gulvet
- noe for seg selvulik alle andre
- festivalen er noe for seg selv
- selv annento medregnet en selv
- være seg selvoppføre seg slik en vanligvis gjør
- her kan jeg slappe av og være meg selv
- være seg selv nokikke bry seg om noen annen