Nynorskordboka
bunden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| bunden | bunde | bundne | bundne |
Opphav
av bindeTyding og bruk
- som må følgje visse reglar, eit visst mønster eller liknande;pålagd, forpliktande;ikkje fri
Døme
- bunde mandat;
- bunden fullmakt;
- bunden arbeidstid;
- dei bundne kostnadene på budsjettet har auka
- i språkvitskap, om substantiv og adjektiv: som står i ei form som tener til å individualisere og peike ut som kjend
Døme
- «guten» er bunden form eintal av «gut»;
- dei bundne formene av substantiva
- brukt som etterledd i samansetningar
- i ord som
- jordbunden
- stadbunden
- tradisjonsbunden
Faste uttrykk
- bunden formstil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme
- Shakespeare skreiv stort sett i bunden form