Bokmålsordboka
refleksiv 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| refleksiv | refleksivt | refleksive | refleksive |
Betydning og bruk
som viser tilbake på noe eller noen;
Eksempel
- ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet
Faste uttrykk
- refleksivt pronomenpronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
- refleksivt verbverb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’