Nynorskordboka
refleksiv 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| refleksiv | refleksivt | refleksive | refleksive |
Tyding og bruk
som viser tilbake på noko eller nokon;
Døme
- ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet
Faste uttrykk
- refleksivt pronomenpronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
- refleksivt verbverb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’