Bokmålsordboka
sin 1
determinativ possessiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn | hunkjønn | intetkjønn | |
| sin | si | sitt | sine |
Opphav
norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtyskBetydning og bruk
- brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
Eksempel
- han tok sin hatt og gikk;
- han forstuet beinet sitt;
- de tok pengene sine;
- gå sin vei – vekk, bort ; se vei (7)
- som substantiv:
- sørge for sine – dem en tar seg av, sin familie;
- ha sitt på det tørre – være vel forsørget; ikke kunne klandres
- ved mål og tallangivelser:
- veie sine 100 kg;
- turen tok sine seks timer;
- ha sine fordeler – visse fordeler
- i faste forbindelser:
Eksempel
- være gutten sin, jenta si – en som er flink, vet å greie seg
- brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
Eksempel
- hvem sin hatt er det?
- det er far sin;
- jeg kjenner godt Rud sine – familien Rud
Faste uttrykk
- få sittdet som faller på en eller det en fortjener
- gjøre sittgjøre det som kreves;
bidra, medvirke - gå hver til sittgå hjem;
gå tilbake til det en holdt på med - i sin tiden gang, særlig i fortiden
- forskeren som i sin tid oppdaget viruset
- ta sin tidta lang tid
- det tok sin tid før alt var klart
- til sine tiderav og til