Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
- male veggene i stua;
- veggen mellom stua og kjøkkenet;
- rødmalte vegger
- - betongvegg
  - endevegg
  - laftevegg
  - lettvegg
  - skillevegg
(loddrett) flate som er side i noe
Eksempel
- veggen i heissjakten;
- slå inn veggene i kassa
i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
Eksempel
- veggen i hjertekammeret
- - bukvegg
  - cellevegg
  - magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Eksempel
- veggen reiste seg bratt foran oss
- - bergvegg
  - fjellvegg

Faste uttrykk

bort i/borti alle vegger
fullstendig meningsløst
forslaget er bort i alle vegger;
utvisningen var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst;
urimelig (1)
nedbemanningen var helt bort i veggene;
forslaget er borti veggene
husets fire vegger
hjemme (1);
innendørs
de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
dette må vi holde innenfor husets fire vegger
i femte veggen
i løse lufta
de satt og stirret i femte veggen;
hun kastet bøkene i femte veggen
levende vegg
målvakt som ikke slipper inn mål
male fanden på veggen
gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
møte veggen
(brått) gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
sitte i veggene
være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
skriften på veggen
(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
mene tekel
snakke til veggen/en vegg
snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stå/være som en vegg
1. være til hinder;
  stenge, hindre
  bølgene stod som en vegg foran oss;
  tåken var som en vegg
2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
  stenge buret
  hun stod som en vegg hele kampen;
  han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg;
vi hadde kontor vegg i vegg

Artikkelside

talerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å uttale seg i en valgt forsamling eller et styrende organ;

til forskjell fra stemmerett

Eksempel

ungdomsrepresentanten har talerett i kommunestyret

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
renne (3, 5), drive (3, 1), kjøre (8)
Eksempel
- støte stokken i golvet;
- han støter spydet i målskiva
føre noe vekk fra seg med stor kraft;
skyve, puffe (1, 1)
Eksempel
- de støtte båten fra land;
- støtte kule;
- de støtte opp døra
knuse med noe hardt
Eksempel
- støte hull på isen med en jernstang;
- støte krydderet i stykker i en morter
treffe en hindring;
renne mot noe;
tørne (3)
Eksempel
- båten støtte på grunn;
- bilene støtte sammen
blåse kort og kraftig
Eksempel
- støte i et horn;
- støte i nesen
gjøre noen fornærmet;
forulempe, krenke
Eksempel
- jeg mente ikke å støte deg;
- bli støtt over noe
- brukt som adjektiv:
  virke støtende;
  en støtende bemerkning

Faste uttrykk

støte an mot
komme i konflikt med
forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
støte bort
vise bort;
stenge ute
de vil ikke støte bort noen kunder
støte fra seg
1. markere avstand til;
  ikke ville være sammen med
  støte fra seg store velgergrupper;
  hun støter barna sine fra seg
2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
  ikke ta opp i seg
  kroppen støtte fra seg den nye nyren
støte mot
1. komme borti;
  råke (4, 1)
  spaden støter mot en stein;
  skroget støtte mot isfjellet
2. komme i konflikt med
  dette støter mot gamle tradisjoner;
  forslaget støtte mot loven
støte opp til
ligge rett ved
vidda støter opp til noen høye topper
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte sammen
bli sterkt uenig
de støtte sammen over budsjettet
støte til
komme i tillegg
flere problemer støtte til
støte ut
vise bort;
utelukke
støte ut, straffe og fordømme;
vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

Artikkelside

styringsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ (1) med ansvar for å styre (, 2) på nasjonalt eller kommunalt nivå

Artikkelside

støte fra seg

Betydning og bruk

Se: støte

markere avstand til;
ikke ville være sammen med
Eksempel
- støte fra seg store velgergrupper;
- hun støter barna sine fra seg
om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
ikke ta opp i seg
Eksempel
- kroppen støtte fra seg den nye nyren

Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

kul eller knute i et organ som kommer av unormal celledeling;

tumor (1)

Eksempel

svulst på hjernen;
en godartet svulst;
det viste seg at svulsten var ondartet og måtte fjernes

Artikkelside

synergist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilhenger av synergismen
muskelgruppe, organ eller kroppsdeler som virker sammen
stoff som tilsettes et annet stoff for å gi økt effektivitet

Artikkelside

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og middel (

Betydning og bruk

være mellomledd for;
hjelpe til å skje;
overføre
Eksempel
- formidle arbeid;
- de ble tatt i å formidle falske pass;
- byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
- brukt som adjektiv
  ha en formidlende rolle;
  et formidlende organ
dele videre kunnskap eller informasjon;
forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
undervise, fortelle
Eksempel
- formidle budskapet på en god måte

Artikkelside

transplantere

verb

Opphav

av senlatin transplantare

Betydning og bruk

operere inn levende vev fra et annet sted på kroppen eller fra et annet individ;

operere inn et levende organ fra et annet individ

Eksempel

transplantere hud fra innsiden av låret

Artikkelside

synsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ som tar i mot og leder synsinntrykk til synssenteret i hjernen

Artikkelside

Nynorskordboka 182 oppslagsord

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
- veggene på huset var raudmåla;
- døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
- hengje bileta opp på veggen
- - bakvegg
  - delevegg
  - gavlvegg
  - langvegg
  - sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
- veggene i kassa;
- veggen i boreholet
i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
- veggene i livmora
- - bukvegg
  - cellevegg
  - magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
- veggen reiste seg bratt føre oss
- - bergvegg
  - fjellvegg

Faste uttrykk

bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust;
urimeleg (1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime (2, 1);
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter;
bli utbrend (2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
1. vere til hinder;
  stengje, hindre
  bølgja stod som ein vegg føre oss;
  snøen var som ein vegg ute
2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
  stengje buret
  ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
  målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet;
han arbeider vegg i vegg med meg

Artikkelside

talerett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ;

til skilnad frå røysterett

Døme

dei har korkje tale- eller røysterett i styret

Artikkelside

støyte frå seg

Tyding og bruk

Sjå: støyte

lage avstand til;
ikkje ville vere saman med
Døme
- støyte frå seg potensielle kjøparar;
- han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med;
ikkje ta opp i seg
Døme
- kroppen støytte frå seg den nye nyra

Artikkelside

styringsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) med ansvar for å styre på nasjonalt eller kommunalt nivå

Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
renne (4, 3), drive (3, 1), køyre (8)
Døme
- støyte spydet i målskiva;
- han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft;
skuve, puffe (1, 1), dytte
Døme
- støyte kule;
- dei støyter båten frå land;
- ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
- støyte hol på isen med ei jernstong;
- ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring;
renne mot noko;
tørne (3)
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene;
- bilane støytte saman;
- støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
- han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass;
fornærme, krenkje
Døme
- eg meinte ikkje å støyte deg;
- kjenne seg støytt over noko
- brukt som adjektiv:
  verke støytande;
  ein støytande spøk

Faste uttrykk

støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
1. lage avstand til;
  ikkje ville vere saman med
  støyte frå seg potensielle kjøparar;
  han støytte barna sine frå seg
2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
  ikkje ta opp i seg
  kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
1. komme borti;
  råke (3, 1)
  bilen støytte mot fortauskanten
2. komme i konflikt med
  dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
  vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort;
stengje ute

Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
Døme
- suge mergen ut av suppebeinet
- - beinmerg
  - ryggmerg
indre del av eit organ;
til skilnad frå bork (1, 2)
i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
viktig del av noko;
kjerne (2);
kraft (1, 4), styrke (1, 1)
Døme
- det er merg i guten

Faste uttrykk

den forlengde mergen
overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
gjennom merg og bein
inn til det inste (så det gjer vondt)
skriket gjekk gjennom merg og bein

Artikkelside

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;

tumor (1)

Døme

ein vondarta svulst;
svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
pasienten har fleire svulstar på lungene

Artikkelside

supperåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter sketsj av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund 1969

Tyding og bruk

unyttig (offentleg) råd (, 3), organ eller liknande

Døme

etaten er eit supperåd utan avgjerdsmyndigheit

Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn ( og inst

Tyding og bruk

som er eller ligg lenger inne;
som ligg innanfor;
som er inne i, innvendes
Døme
- indre bydelar;
- indre bløding;
- indre organ;
- indre leia;
- dei indre tilhøva i eit land
- brukt som substantiv
  det indre av Austlandet
som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
Døme
- indre opprør;
- han har ein sterk indre motivasjon
som finst i noko;
ibuande
Døme
- den indre logikken i argumentet;
- indre struktur

Artikkelside

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør serum og -øs

Tyding og bruk

som liknar eller inneheld serum (1)

Døme

serøs væske

Faste uttrykk

serøs hinne
hinne som dannar eit overtrekk på eit indre organ eller kler veggene i ei kroppshole

Artikkelside

Resultat per side: