Avansert søk

312 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • male veggene i stua;
    • veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • rødmalte vegger
  2. (loddrett) flate som er side i noe
    Eksempel
    • veggen i heissjakten;
    • slå inn veggene i kassa
  3. i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
    Eksempel
    • veggen i hjertekammeret
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Eksempel
    • veggen reiste seg bratt foran oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    fullstendig meningsløst
    • forslaget er bort i alle vegger;
    • utvisningen var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • husets fire vegger
    hjemme (1);
    innendørs
    • de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
    • dette må vi holde innenfor husets fire vegger
  • i femte veggen
    i løse lufta
    • de satt og stirret i femte veggen;
    • hun kastet bøkene i femte veggen
  • levende vegg
    målvakt som ikke slipper inn mål
  • male fanden på veggen
    gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
  • sitte i veggene
    være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
  • skriften på veggen
    (høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/en vegg
    snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
    • å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
    • når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stå/være som en vegg
    1. være til hinder;
      stenge, hindre
      • bølgene stod som en vegg foran oss;
      • tåken var som en vegg
    2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
      stenge buret
      • hun stod som en vegg hele kampen;
      • han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

talerett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å uttale seg i en valgt forsamling eller et styrende organ;
til forskjell fra stemmerett
Eksempel
  • ungdomsrepresentanten har talerett i kommunestyret

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

styringsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ (1) med ansvar for å styre (2, 2) på nasjonalt eller kommunalt nivå

støte fra seg

Betydning og bruk

Se: støte
  1. markere avstand til;
    ikke ville være sammen med
    Eksempel
    • støte fra seg store velgergrupper;
    • hun støter barna sine fra seg
  2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
    ikke ta opp i seg
    Eksempel
    • kroppen støtte fra seg den nye nyren

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med svelle

Betydning og bruk

kul eller knute i et organ som kommer av unormal celledeling;
Eksempel
  • svulst på hjernen;
  • en godartet svulst;
  • det viste seg at svulsten var ondartet og måtte fjernes

synergist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilhenger av synergismen
  2. muskelgruppe, organ eller kroppsdeler som virker sammen
  3. stoff som tilsettes et annet stoff for å gi økt effektivitet

formidle

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og middel (1

Betydning og bruk

  1. være mellomledd for;
    hjelpe til å skje;
    Eksempel
    • formidle arbeid;
    • de ble tatt i å formidle falske pass;
    • byrået har formidlet arbeidskraft i en årrekke
    • brukt som adjektiv
      • ha en formidlende rolle;
      • et formidlende organ
  2. dele videre kunnskap eller informasjon;
    forklare noe for andre på en pedagogisk måte;
    Eksempel
    • formidle budskapet på en god måte

transplantere

verb

Opphav

av senlatin transplantare

Betydning og bruk

operere inn levende vev fra et annet sted på kroppen eller fra et annet individ;
operere inn et levende organ fra et annet individ
Eksempel
  • transplantere hud fra innsiden av låret

synsorgan

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

organ som tar i mot og leder synsinntrykk til synssenteret i hjernen

Nynorskordboka 182 oppslagsord

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

  1. loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
    loddrett flate som skil mellom rom
    Døme
    • veggene på huset var raudmåla;
    • døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
    • hengje bileta opp på veggen
  2. (loddrett) flate som er side i noko
    Døme
    • veggene i kassa;
    • veggen i boreholet
  3. i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
    Døme
    • veggene i livmora
  4. loddrett eller bratt side av fjell
    Døme
    • veggen reiste seg bratt føre oss

Faste uttrykk

  • bort i/borti alle vegger
    heilt meiningslaust
    • prosjektet er bort i alle vegger;
    • forslaget var borti alle vegger
  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskande gale
    • forklaringa var bort i staur og vegger;
    • saka er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meiningslaust;
    urimeleg (1)
    • denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
    • utvisinga var borti veggene
  • husets fire vegger
    heime (2, 1);
    innandørs
    • dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
    • dette må vi halde bak husets fire vegger
  • i femte veggen
    i lause lufta
    • han satt og glante i femte veggen;
    • han heiv papirene i femte veggen
  • levande vegg
    målvakt som ikkje slepp inn mål
  • møte veggen
    (brått) gå tom for krefter;
    bli utbrend (2)
  • måle fanden på veggen
    gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
  • setje til veggs
    stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
  • sitje i veggene
    vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
  • skrifta på veggen
    (høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
    mene tekel
  • snakke til veggen/ein vegg
    snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
    • å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
    • når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
  • stå/vere som ein vegg
    1. vere til hinder;
      stengje, hindre
      • bølgja stod som ein vegg føre oss;
      • snøen var som ein vegg ute
    2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
      stengje buret
      • ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
      • målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
  • vegg i vegg
    ved sida av kvarandre (som naboar)
    • vi har budd vegg i vegg heile livet;
    • han arbeider vegg i vegg med meg

talerett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å ytre seg i ei vald forsamling eller eit styrande organ;
til skilnad frå røysterett
Døme
  • dei har korkje tale- eller røysterett i styret

støyte frå seg

Tyding og bruk

Sjå: støyte
  1. lage avstand til;
    ikkje ville vere saman med
    Døme
    • støyte frå seg potensielle kjøparar;
    • han støytte barna sine frå seg
  2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
    ikkje ta opp i seg
    Døme
    • kroppen støytte frå seg den nye nyra

styringsorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organ (1) med ansvar for å styre på nasjonalt eller kommunalt nivå

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;
Døme
  • ein vondarta svulst;
  • svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
  • pasienten har fleire svulstar på lungene

supperåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter sketsj av Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund 1969

Tyding og bruk

unyttig (offentleg) råd (3, 3), organ eller liknande
Døme
  • etaten er eit supperåd utan avgjerdsmyndigheit

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur

serøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør serum og -øs

Tyding og bruk

som liknar eller inneheld serum (1)
Døme
  • serøs væske

Faste uttrykk

  • serøs hinne
    hinne som dannar eit overtrekk på eit indre organ eller kler veggene i ei kroppshole