Bokmålsordboka
organ
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et organ | organet | organorganer | organaorganene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk organon, opprinnelig ‘redskap’Betydning og bruk
- avgrenset del av plante, dyr eller menneske som har en bestemt funksjon
Eksempel
- lungene er organer for åndedrettet
- som etterledd i ord som
- kjønnsorgan
- sanseorgan
- taleorgan
Eksempel
- han har et kraftig organ
- (samfunns)institusjon med faste oppgaver
Eksempel
- forslaget er til behandling i partiets organer
- som etterledd i ord som
- fredsorgan
- kontrollorgan
- partiorgan