Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
30
oppslagsord
tidtrøyte
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
þreyta
,
opprinnelig
‘få til å
tryte
(
3
III)
, ta slutt’
Betydning og bruk
noe en driver med for å få tiden til å gå
;
noe som en korter tiden med
;
tidsfordriv
Eksempel
serien er ikke kjempegod, men grei tidtrøyte
Artikkelside
streit
,
straight
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
stræit
Opphav
av
engelsk
straight
Betydning og bruk
enkel og grei
;
alminnelig
;
veletablert
Eksempel
de er
streite
mennesker
;
ha en streit jobb som økonom
;
føre en
streit
tilværelse
heterofil
;
til forskjell fra
skeiv 3
Eksempel
ha både streite og skeive venner
i musikk
: enkel og grei
;
uten improvisasjoner
Eksempel
spille
streit
pop
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiðr
Betydning og bruk
enkel, klar, lettfattelig
Eksempel
en
grei
sak
;
få en
grei
forklaring
;
få et
greit
svar
;
han er
grei
å forstå
brukt som adverb
han svarte greit på alle spørsmålene
om person:
omgjengelig
,
real
(
4
IV
, 2)
Eksempel
greie
folk
;
en
grei
fyr
;
hun er ikke så
grei
å ha med å gjøre
om tilstand: i orden,
problemfri
Eksempel
det er
greit
!
det er ikke alltid så
greit
praktisk
(3)
Eksempel
en
grei
ordning
;
det hadde vært
greit
å vite det
;
finne den greieste måten å gjøre det på
;
det ville vært greiere om du kom i morgen
brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
Eksempel
nettsidene fungerer greit
;
jeg kommer greit forbi deg
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘eneste’
;
beslektet
med
en
(
2
II)
Betydning og bruk
som består av én enhet
;
usammensatt
Eksempel
enkel
tråd
;
enkle dører
sammensatt av få deler
;
lite innfløkt
;
uten noe ekstra
Eksempel
et enkelt apparat
;
en enkel melodi
;
enkel
kost
;
en
enkel
, men elegant kjole
;
gjøre det enkelt
brukt som
adverb
:
rommet er
enkelt
møblert
som krever lite
;
likefram
(1)
,
naturlig
(5)
,
beskjeden
(1)
Eksempel
leve et
enkelt
liv
;
enkle mennesker
;
med enkle midler
;
ha enkle vaner
lett å forstå, gjøre eller bruke
;
grei
(1)
,
forståelig
Eksempel
en
enkel
oppgave
;
maskinen er
enkel
å betjene
;
det er
enkelt
når en kan det
;
gi en
enkel
forklaring
;
finne en enklere løsning
brukt
som substantiv
:
å flytte derfra ville være det enkleste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonanttegn som det ikke er to etter hverandre av
;
enkeltkonsonant
;
til forskjell fra
dobbelt konsonant
enkelt/enstavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’
;
tonem 1
;
til forskjell fra
dobbelt/tostavelses tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
rent ut sagt
hun trodde ganske enkelt ikke på det
Artikkelside
greie
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
greiða
;
av
grei
og
beslektet
med
re
(
2
II)
Betydning og bruk
få i orden
;
ordne
(1)
Eksempel
greie
garn
;
greie
med noe
være i stand til
;
klare, mestre, orke
Eksempel
jeg
greier
det ikke
;
jeg
greier
ikke mer mat
;
greie
eksamen
;
spissen greide ikke å få ballen i mål
gjøre opp
;
betale
Eksempel
greie
avdragene sine
sele
(
2
II)
Eksempel
greie
på hesten
Faste uttrykk
greie opp i
ordne opp i
;
takle, løse
de må selv greie opp i konfliktene
greie seg
være nok
takk, det greier seg
;
vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
klare seg
greie seg godt
;
de greier seg selv
;
hun ville greid seg uten deg
;
legen har håp om at han vil greie seg
greie ut
gjøre sak
eller
emne forståelig
;
utrede
(1)
greie ut en sak
greie ut om
legge ut om
;
forklare
greie ut om kostnadene
Artikkelside
skvær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
square
, opprinnelig ‘firkantet’
Betydning og bruk
tversgående
Eksempel
en båt med
skvær
akterende
grei, real
Eksempel
en
skvær
og real kar
;
ha et skvært og åpent forhold
brukt som forsterkende adverb: helt, fullstendig
Eksempel
bli skvær gæren
Artikkelside
gem
2
II
,
game
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
geim
eller
gem
Opphav
av
engelsk
game
;
samme opprinnelse som
game
(
1
I)
Betydning og bruk
grei, sporty
Eksempel
vær litt
gem
, da!
lysten, opplagt
Eksempel
være gem for noe
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
grei skuring
Betydning og bruk
noe som er opplagt eller lett å utføre
;
Se:
skuring
Eksempel
kampen blir grei skuring for hjemmelaget
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Betydning og bruk
på det stedet (et stykke borte)
;
til forskjell fra
her
Eksempel
der
kommer han
;
der
ute
;
den boka
der
;
der
er du, jo!
jeg kan være
der
klokka sju
;
der
hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
på det punktet
Eksempel
der
tar du feil!
kom ikke
der
!
der
ser du
;
vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe
;
jamfør
derre
Eksempel
han der er en god keeper
;
hun der er ikke grei
;
det der er jeg ferdig med
brukt som formelt subjekt:
det
(
1
I
, 2)
Eksempel
der
var ulv i skogen
brukt til å vise til et ledd i oversetningen
Eksempel
stedet
der
han sist ble sett
;
huset
der
vi bor
Faste uttrykk
der og da
på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
det skjedde der og da
;
der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
her og der
på spredte steder
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg
her
og hyggelig meg der
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
streit
,
straight
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
stræit
Opphav
av
engelsk
straight
Tyding og bruk
enkel og grei
;
vanleg
;
veletablert
Døme
dei er
streite
folk
;
streit underhaldning
;
vanke i streite miljø
heterofil
;
til skilnad frå
skeiv
(3)
Døme
streite og skeive menn
i
musikk
: endefram, utan improvisasjonar
Døme
spele
streit
rock
Artikkelside
grei
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
greiðr
Tyding og bruk
som er lett å skjøne
;
enkel, klar, tydeleg
Døme
eit greitt svar
;
ein grei måte å gjere ting på
;
dette er ikkje så greitt å forstå
;
det skal bli greiare å reise med buss
brukt som adverb
ho svarte stutt og greitt
om person:
omgjengeleg
,
real
(
4
IV
, 2)
Døme
ein grei kar
;
han er ikkje så grei å ha med å gjere
;
vil du vere så grei å …
om tilstand: i orden,
problemfri
Døme
ikkje ha det så greitt
;
det er greitt!
praktisk
(2)
Døme
ei grei ordning
;
det kunne vore greitt om …
;
finne den greiaste løysinga
brukt som adverb: tilfredsstillande
Døme
kvardagen fungerer greitt utan bil
;
alle kom greitt frå utfordringa
Artikkelside
tydeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å
tyde
(
2
II
, 1)
;
grei
(1)
;
motsett
utydeleg
Døme
ha
tydeleg
skrift
;
ei
tydeleg
framstilling
brukt som
adverb
:
snakke
tydeleg
lett å skilje ut
;
skarp
(
2
II
, 3)
,
klar
(
1
I
, 7)
,
markert
Døme
tydelege
grenser
;
ein
tydeleg
auke i trafikken
;
gje tydelege signal
;
vi må gjere tydelegare prioriteringar
;
dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
brukt som
adverb
:
hugse noko
tydeleg
;
eg tykte så
tydeleg
at dei gjekk
;
det er
tydeleg
sant
;
ho vart
tydeleg
rørt
Artikkelside
enkel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘einaste’
;
samanheng
med
ein
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av éi eining
;
usamansett
,
einfelt
(1)
Døme
enkle vindauge
;
enkel vegg
;
enkel tråd
samansett av få delar
;
lite innfløkt
;
utan noko ekstra
Døme
enkel reiskap
;
ein enkel melodi
;
enkel kost
;
enkel oppbygnad
;
ein enkel, men elegant kjole
;
gjere det enkelt
brukt som
adverb
stova er enkelt møblert
som krev lite
;
likefram
(2)
,
ukunstla
,
naturleg
(5)
Døme
ha enkle vanar
;
leve eit enkelt liv
;
dei er enkle folk
lett å forstå, gjere eller bruke
;
grei
(1)
,
forståeleg
Døme
ei enkel oppgåve
;
dette er enkelt å svare på
;
kan vi finne ei enklare løysing?
brukt som
substantiv
det er ofte det enklaste som er det beste
Faste uttrykk
enkel konsonant
konsonantteikn som det ikkje er to etter einannan av
;
enkelkonsonant
;
til skilnad frå
dobbel konsonant
enkelt tonelag
tonem
1
;
einstavingstonelag
;
til skilnad frå
dobbelt tonelag
ganske enkelt
rett og slett
;
beintfram
denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside
sympatisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vekkjer
sympati
;
tiltalande
Døme
ho er ei grei og sympatisk dame
;
han har ei sympatisk framferd
;
prisen var sympatisk
brukt som adverb:
det var sympatisk gjort
som viser sympati
;
som viser velvilje eller forståing
Døme
dei var sympatiske til framlegget
Faste uttrykk
det sympatiske nervesystemet
den delen av
det autonome nervesystemet
som stimulerer ulike kroppsfunksjonar,
til dømes
auke i blodtrykk og puls, og som verkar saman med
det parasympatiske nervesystemet
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
ålreit
,
all right
adjektiv
Vis bøying
Uttale
åˊlræit
eller
ålˊrait
Opphav
frå
engelsk
‘heilt rett’
Tyding og bruk
heilt i orden
Døme
det er ålreit å bu her
om person: grei, påliteleg
Døme
ein ålreit fyr
brukt som interjeksjon: ja vel, ok
Døme
ålreit, kom igjen!
Artikkelside
skipeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipuligr
Tyding og bruk
vel skipa, i god orden
;
høveleg
Døme
det var
skipeleg
og greitt
;
garden var i skipeleg stand
om person: grei, ordentleg
Døme
no må du vere
skipeleg
Artikkelside
skuring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skure
;
skrubbing
Døme
skuring og vasking
i overført tyding:
overhøvling
,
skrape
(
1
I
, 2)
Døme
gje nokon ei skuring
Faste uttrykk
grei skuring
noko som er opplagt eller lett å utføre
det er grei skuring å få installert vassmålar
Artikkelside
lagleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lagligr
;
av
lag
Tyding og bruk
høveleg, passeleg, tenleg
Døme
finne ein
lagleg
stad å stoppe på
;
håpe på godt og lagleg vêr
brukt som
adverb
ein
lagleg
stor kjepp
omgjengeleg, grei
Døme
ein god og
lagleg
granne
Faste uttrykk
stå lagleg til for hogg
stå høveleg til for åtak eller kritikk
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100