Bokmålsordboka
tryte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tryte | tryter | traut | har trytt | tryt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trytt + substantiv | trytt + substantiv | den/det trytte + substantiv | trytte + substantiv | trytende |
Opphav
norrønt þrjóta; beslektet med trøtt (1Betydning og bruk
gå tom for;
ta slutt, mangle (1, 1)
Eksempel
- kreftene tryter