Bokmålsordboka
streit, straight 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| straight | straight | straighte | straighte |
| streit | streit | streite | streite |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| streitere | streitest | streiteste |
Uttale
stræitOpphav
av engelsk straightBetydning og bruk
- enkel og grei;alminnelig;veletablert
Eksempel
- de er streite mennesker;
- ha en streit jobb som økonom;
- føre en streit tilværelse
- heterofil
Eksempel
- ha både streite og skeive venner
- i musikk: enkel og grei;uten improvisasjoner
Eksempel
- spille streit pop