Nynorskordboka
streit, straight 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| straight | straight | straighte | straighte |
| streit | streitstreitt | streite | streite |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| straightare | straightast | straightaste |
| streitare | streitast | streitaste |
Uttale
stræitOpphav
av engelsk straightTyding og bruk
- enkel og grei;vanleg;veletablert
Døme
- dei er streite folk;
- streit underhaldning;
- vanke i streite miljø
- heterofil
Døme
- streite og skeive menn
- i musikk: endefram, utan improvisasjonar
Døme
- spele streit rock