Avansert søk

92 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

rundkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kaste seg (eller å bli kastet) rundt i lufta
Eksempel
  • gutten gjorde et rundkast og landet med hodet i snøen;
  • bilen gjorde et rundkast og havnet på taket

redningsline

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

line (1) til å kaste ut for å redde noen som har falt i vannet

oppkast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt uppkast

Betydning og bruk

  1. det å kaste opp
    Eksempel
    • være plaget av kvalme og oppkast
  2. mageinnhold som er kastet opp;

omkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kaste på nytt (i kastekonkurranse eller lignende)
  2. det å endre;
    Eksempel
    • brå omkast av posisjonene

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

judo

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

japansk kampsport hvor en prøver å kaste motstanderen ned på ryggen

loddkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å kaste lodd (3, 1)

livbøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Betydning og bruk

ringformet bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til en som holder på å drukne

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt

Nynorskordboka 47 oppslagsord

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    • ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    • løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    • i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    • i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    • gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    • grave ut
      • kaste opp ei grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonane
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

rundkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kaste seg (eller å bli kasta) rundt i lufta
Døme
  • gjere eit rundkast av glede;
  • bilen gjorde eit rundkast i skråninga

redningsline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

line (1, 1) til å kaste ut for å redde nokon som har falle i vatnet

kastespyd, kastespjut

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spyd (1) brukt til å kaste, i motsetnad til å støyte med

oppkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt uppkast

Tyding og bruk

  1. det å kaste opp
    Døme
    • få ein farang med feber og oppkast
  2. mageinnhald som er kasta opp;
  3. oppkasta haug

omkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å kaste på nytt (i kastekonkurranse eller liknande)
  2. det å endre;
    Døme
    • bråe omkast i eigarforhold

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

miljøstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mottak (2) for ymse slags avfall for gjennvinning eller destruksjon
Døme
  • levere hageavfall på miljøstasjonen;
  • butikkar har ofte ein miljøstasjon for å kaste batteri

loddkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kaste lodd (2, 1)