Bokmålsordboka
rundkast
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rundkast | rundkastet | rundkast | rundkastarundkastene |
Betydning og bruk
det å kaste seg (eller å bli kastet) rundt i lufta
Eksempel
- gutten gjorde et rundkast og landet med hodet i snøen;
- bilen gjorde et rundkast og havnet på taket