Bokmålsordboka
bøye 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bøye | bøyen | bøyer | bøyene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra gammelfranskBetydning og bruk
- flytende gjenstand som er ankret fast i bunnen og blir brukt til merking eller fortøyning
Eksempel
- merke med bøyer;
- legge båtene i bøyer
- flytende ring til å redde folk som har falt i vannet;
Eksempel
- klamre seg fast til en bøye