Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
190 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

ørske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vettløyse, galskap’

Betydning og bruk

forvirret eller sterkt åndsfraværende sinnstilstand

Faste uttrykk

  • i ørska
    også: (svare, snakke) helt meningsløst, i hytt og vær
Artikkelside

vørde, vøre

verb

Opphav

norrønt virða; beslektet med verdi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han blir mindre vørdt enn de andre;
    • hun vørder ikke noen ting
  2. ense, bry seg om
    Eksempel
    • du skal ikke vørde slikt snakk;
    • hun vørder ikke å svare ham
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
Artikkelside

verdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være verdig (1)
    Eksempel
    • det er under hennes verdighet å svare på slikt
  2. det å være verdig (2)
    Eksempel
    • opptre med ro og verdighet;
    • holde på, miste verdigheten
  3. Eksempel
    • komme til heder og verdighet igjen – se heder
Artikkelside

uteske

verb

Opphav

av eske (2

Betydning og bruk

  1. utfordre, øve press på
    Eksempel
    • uteske en til å svare
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • være uteskende overfor en
Artikkelside

urett 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • svare urett
Artikkelside

unnvikende

adjektiv

Betydning og bruk

som unnviker, tilbakeholden
Eksempel
  • svare unnvikende
Artikkelside

ubetinget, ubetinga

adjektiv

Betydning og bruk

uten forbehold, absolutt
Eksempel
  • svare et ubetinget ja

Faste uttrykk

  • ubetinget dom
    dom, fengselsstraff som må sones
Artikkelside

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form
Artikkelside

ubehagelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gir ubehag
    Eksempel
    • en ubehagelig lukt;
    • en ubehagelig overraskelse
  2. Eksempel
    • svare i en ubehagelig tone;
    • være ubehagelig mot noen
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

bekreftande

adjektiv

Uttale

bekrefˊtande

Opphav

av bekrefte

Tyding og bruk

som stadfestar noko
Døme
  • eit bekreftande svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftande;
    • svare bekreftande på spørsmålet
Artikkelside

eksamensoppgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppgåve (2) ein skal svare på, løyse eller utføre ved ein eksamen
Artikkelside

åtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt átak; av å (3 og tak (2

Tyding og bruk

  1. det å ta på, gå laus på, byrje kamp mot (særleg med våpen)
    Døme
    • gjere åtak;
    • det tyske åtaket på Noreg i 1940
    • det å rette skuldingar eller hard kritikk mot noko(n)
      • eit sterkt åtak på boka;
      • ein bør ikkje svare på anonyme åtak;
      • han vart møtt med eit ofseleg åtak i avisa
  2. ri, anfall av sjukdom
    Døme
    • sjukdomsåtak
  3. hard røyning av kreftene, hardtak
Artikkelside

ørske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’

Tyding og bruk

  1. kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
  2. sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
    Døme
    • gå i ørska;
    • svare i ørska – svare meiningslaust

Faste uttrykk

  • i ørska
    òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr
Artikkelside

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han ytte meg mest i koll;
    • han vart ytt av krakken
  2. avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
    • refleksivt:
      • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
    • i uttrykk:
  3. nytte ut
    Døme
    • vi yter stokken betre når vi skjer han slik
  4. Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk;
    • han hadde ikkje eitt ord å yte – han hadde ingen ting å seie
  5. gje, gje tilskot til, svare, greie
    Døme
    • yte nokon rettferd, ære;
    • yte lån, tilskot;
    • yte hjelp;
    • yte skatt

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
  • ytt som bytt
    hipp som happ
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko
Artikkelside

vanskeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som skaper vanskar, tung, vand (2, 1);
    ikkje lett
    Døme
    • eit vanskeleg arbeid, spørsmål;
    • ha det vanskeleg økonomisk;
    • ha vanskeleg for å svare for seg
  2. som ikkje er lett å gjere til lags eller å ha med å gjere;
    noko vrang
    Døme
    • vanskeleg å vere i lag med;
    • ha eit vanskeleg sinn

Faste uttrykk

  • i ein vanskeleg alder
    særl: i puberteten
Artikkelside

utførleg

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • utførleg framstilling, referat, rapport;
  • svare utførleg
Artikkelside

utbyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å by ut;
særleg: det å by ut nokon til kamp eller felles innsats;
Døme
  • ta imot, svare på utbydinga
Artikkelside

utanomsnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snakk som ikkje vedkjem saka
Døme
  • kome med utanomsnakk når ein skal svare for seg
Artikkelside
Side 6 av 10