Bokmålsordboka
unnvikende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| unnvikende | unnvikende | unnvikende | unnvikende |
Betydning og bruk
som unnviker noe;
tilbakeholden
Eksempel
- en unnvikende politiker;
- et unnvikende blikk;
- ha en unnvikende holdning
- brukt som adverb:
- svare unnvikende