Bokmålsordboka
ubetinget, ubetinga
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubetinga | ubetinga | ubetinga | ubetinga |
| ubetinget | ubetinget | ubetingede | ubetingede |
| ubetingete | ubetingete | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- svare et ubetinget ja
Faste uttrykk
- ubetinget domi jus: dom som må sones
- ubetinget fengselfensgselsstraff som må sones