Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

favør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin favor ‘gunst’

Betydning og bruk

Eksempel
  • i favør av hjemmelaget;
  • ved pause var stillingen 2–1 i svensk favør;
  • bevis som taler i hans favør

debattant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

deltaker i en debatt
Eksempel
  • en dyktig taler og debattant;
  • det er uenighet blant debattantene

buktaler

substantiv hankjønn

Opphav

trolig dannet av latin ventriloquus ‘talende buk’; av buk og taler

Betydning og bruk

person som kan snakke uten å bevege munnen synlig slik at det ser ut som lyden ikke kommer fra ham eller henne

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. det at noe brenner ukontrollert
    Eksempel
    • slokke en brann;
    • brannen spredte seg raskt;
    • brannen under kontroll;
    • politiet tror brannene er påsatt
  2. i overført betydning: heftig og brennende følelse;
    Eksempel
    • kjærlighetens brann
  3. (sopp)sykdom på plante, særlig på korn

Faste uttrykk

  • brott og brann
    sterk sjøgang;
    brenninger (2
    • seile gjennom brott og brann
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • i overført betydning: framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • stå i brann
    • brenne (1
      • huset stod i brann
    • være i krig eller opprør
      • Europa stod i brann
    • ha kraftig rød farge som minner om ild og brann
      • kveldshimmelen står i brann

barbar

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk barbaros ‘ikke-greker’, opprinnelig ‘en som taler uforståelig’

Betydning og bruk

  1. opphavlig: person som ikke var greker eller romer
  2. rå og usivilisert person
    Eksempel
    • bli framstilt som barbarer

apropos 2

adverb

Uttale

apropoˊ

Opphav

fra fransk ‘til saken’

Betydning og bruk

  1. siden vi taler om;
    i tilknytning til
    Eksempel
    • apropos penger, kan du låne meg en hundrelapp?
  2. Eksempel
    • bemerkningen kom svært apropos

Nynorskordboka 59 oppslagsord

talande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tale (2

Tyding og bruk

som taler;
òg i overført tyding: som fortel, openberrar mykje;
som det ligg mykje i
Døme
  • ei talande rørsle

tagal

adjektiv

Opphav

norrønt þagall, þǫgull; av teie (2

Tyding og bruk

som taler lite;
teiande
Døme
  • vere, bli tagal;
  • gå tagal

søg 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med søgje

Tyding og bruk

mumling, ståk av mange som taler;

sudettyskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Sudetland i Tsjekkia som taler tysk

strilemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

nordhordlandsmål som strilane taler

stenografi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk stenos ‘samantrengd’ og -grafi

Tyding og bruk

skrift med særskilde teikn og forkortingar som gjer det mogleg å skrive om lag like snøgt som ein taler;

stauke

stauka

verb

Opphav

samanheng med stuke (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stauke poteter;
    • stauke i grauten
  2. gå tungt, stabbande og slapt
  3. hakke, stotre når ein taler eller les
    Døme
    • stauke og lese

Faste uttrykk

  • stauke imot
    gjere motstand

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

lågtysk sprake; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. (fullstendig, utvikla) teiknsystem nytta av menneske til å gje meldingar om sanseinntrykk, tankar, kjensler og liknande frå individ til individ;
    særskilt teiknsystem for ei folkegruppe uttrykt i lyd, rørsle, skrift el bilete, eller på anna vis;
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra;
    • det talte språket;
    • det skrivne språket;
    • moderne språk;
    • klassiske språk
  2. uttrykksmiddel som liknar språk (1)
    Døme
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • fuglane, musikken har sitt eige språk
  3. i samansetningar: sitat, skriftord
    Døme
    • valspråk

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • ut med språket
    sei det du veit

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform etter sosiale faktorar;
sosial dialekt

smeiken

adjektiv

Tyding og bruk

som taler eller fører seg smeikjande og søtt;
sukkersøt og blid;
Døme
  • vere blid og smeiken når arven skal delast;
  • smeiken som ein katt