Bokmålsordboka
brenning 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brenning | brenningen | brenninger | brenningene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brenning | brenningen | brenninger | brenningene |