Artikkelside

Bokmålsordboka

brenning 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en brenningbrenningenbrenningerbrenningene

Opphav

samme opprinnelse som brenning (1

Betydning og bruk

bølge som bryter mot kyst eller skjær;
Eksempel
  • båten ble knust i brenningene