Nynorskordboka
stauke
stauka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å staukaå stauke | staukar | stauka | har stauka | stauk!stauka!stauke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stauka + substantiv | stauka + substantiv | den/det stauka + substantiv | stauka + substantiv | staukande |
Opphav
samanheng med stuke (1Tyding og bruk
- stappe, støyte
Døme
- stauke poteter;
- stauke i grauten
- gå tungt, stabbande og slapt
- hakke og stotre når ein taler eller les
Døme
- stauke og lese