Bokmålsordboka
brann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en brann | brannen | branner | brannene |
Opphav
norrønt brandrBetydning og bruk
- det at noe brenner ukontrollert
Eksempel
- slokke en brann;
- brannen spredte seg raskt;
- få brannen under kontroll;
- politiet tror brannene er påsatt
- som etterledd i ord som
- bråtebrann
- gressbrann
- mordbrann
- skogbrann
- i overført betydning: heftig og brennende følelse;
Eksempel
- kjærlighetens brann
- (sopp)sykdom på plante, særlig på korn
Faste uttrykk
- brott og brannsterk sjøgang;
brenninger (2- seile gjennom brott og brann
- sette i brann
- sette fyr på;
tenne på- de raserte bygninger og satte biler i brann;
- sette huset i brann
- framkalle intense følelser
- en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
- framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
- stå i brann
- brenne (1, 1)
- huset stod i brann
- være i krig eller opprør
- Europa stod i brann
- ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
- kveldshimmelen står i brann