Nynorskordboka
sprake 2
spraka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprakaå sprake | sprakar | spraka | har spraka | sprak!spraka!sprake! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spraka + substantiv | spraka + substantiv | den/det spraka + substantiv | spraka + substantiv | sprakande |
Opphav
norrønt spraka, opphavleg lydordTyding og bruk
jamfør sprakande (1)
Døme
- det spraka og brann på peisen