Nynorskordboka
stappe 2
stappa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stappaå stappe | stappar | stappa | har stappa | stapp!stappa!stappe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stappa + substantiv | stappa + substantiv | den/det stappa + substantiv | stappa + substantiv | stappande |
Opphav
norrønt stappa; same opphav som stampe (2Tyding og bruk
- pakke hardt i hop og fylle eller tette noko;trykkje, klemme
Døme
- dei har stappa mose i veggsprekkane;
- stappe kleda i ryggsekken
- fylle med noko ein pakkar hardt i hop;
Døme
- stappe pipa
- putte eller stikke gjennom ei opning
Døme
- han stappar hendene i lomma
Faste uttrykk
- stappe i segete mykje i full fart