Nynorskordboka
stoppe 2
stoppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stoppaå stoppe | stoppar | stoppa | har stoppa | stopp!stoppa!stoppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | den/det stoppa + substantiv | stoppa + substantiv | stoppande |
Opphav
norrønt stoppa; frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- stoppe pipa
- fylle med stopp (1, 2)
Døme
- stoppe møblar;
- stoppe ut fuglar og dyr
- reparere med nål og tråd;bøte
Døme
- stoppe strømper