Artikkelside

Bokmålsordboka

buktaler

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en buktalerbuktalerenbuktalerebuktalerne

Opphav

trolig dannet av latin ventriloquus ‘talende buk’; av buk og taler

Betydning og bruk

person som kan snakke uten å bevege munnen synlig slik at det ser ut som lyden ikke kommer fra ham eller henne