Artikkelside

Bokmålsordboka

taler

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en talertalerentaleretalerne

Betydning og bruk

  1. person som snakker
    Eksempel
    • talere av romanske språk
  2. person som holder tale (1, 4);
    en som er flink til å tale (2, 4)
    Eksempel
    • være taler på landsmøtet;
    • hun var en eksepsjonell taler;
    • jeg er ingen taler
  3. person som deltar i debatt eller lignende
    Eksempel
    • det står sju talere på lista;
    • være enig med siste taler