Bokmålsordboka
taler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en taler | taleren | talere | talerne |
Betydning og bruk
- person som snakker
Eksempel
- talere av romanske språk
- person som holder tale (1, 4);en som er flink til å tale (2, 4)
Eksempel
- være taler på landsmøtet;
- hun var en eksepsjonell taler;
- jeg er ingen taler
- person som deltar i debatt eller lignende
Eksempel
- det står sju talere på lista;
- være enig med siste taler