Avansert søk

61 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (3
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

takle

verb

Opphav

fra lavtysk og; nederlandsk betydning 3 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. vikle, legge surring (takling 2) på tampen av et tau
  2. rigge opp et fartøy, utstyre det med takkelasje
  3. i idrett: angripe og ta ballen fra motstanderen
    • i overført betydning: ta fatt på, angripe
      • takle et problem, en situasjon

svøpe 2

verb

Opphav

norrønt sveipa

Betydning og bruk

vikle omkring, hylle
Eksempel
  • svøpe kåpen om seg;
  • svøpt i silkekledd i;
  • dalen lå svøpt i tåke

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig ‘tynt, kløyvd trestykke’

Betydning og bruk

hylse til å vikle tråd, ledning og lignende

snare 2

verb

Opphav

norrønt snara ‘sno, dreie’

Betydning og bruk

  1. fange i snare
  2. Eksempel
    • snare tømmen rundt hånden

Faste uttrykk

  • snare seg inn
    vikle seg inn

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen;
    • slynge armene rundt en
  2. Eksempel
    • den (steinen) slynget han ut og traff filisteren i pannen1. Sam 17,49;
    • slynge honningta ut honning med honningslynge;
    • slynge ut en anklage

selvmotsigelse, sjølmotsigelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å motsi seg selv
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser
  2. noe som inneholder motsetning
    Eksempel
    • innlegget var fullt av selvmotsigelser

forvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av for- (2 og vikle

Betydning og bruk

Eksempel
  • diplomatisk forvikling;
  • hvordan kan slike forviklinger unngås?
  • dermed er det duket for forviklinger og lureri

avvikle

verb

Opphav

opprinnelig ‘vikle av’

Betydning og bruk

  1. få slutt på (smått om senn)
    Eksempel
    • avvikle en bedrift;
    • tilskuddsordningen blir snart avviklet
  2. Eksempel
    • møtet ble greit avviklet;
    • det vil ta flere timer å avvikle rennet

Nynorskordboka 32 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort
    gå seg vill (til dømes i skogen)

takle

takla

verb

Opphav

jamfør takkel, truleg same opphav som ta, tyding 1 og 2 frå lågtysk takelen; tyding 3 og 4 frå engelsk tackle

Tyding og bruk

  1. surre (2, 1), vikle ein tauende så han ikkje raknar
  2. rigge (1) opp eit fartøy;
    utstyre med takkelasje
  3. Døme
    • takle eit problem, ein situasjon
  4. i lagidrett: gå på ein motspelar og ta frå han ballen eller pucken

sveipe

sveipa

verb

Opphav

norrønt sveipa, i tyding 6 etter engelsk sweep eigenleg ‘sope’; samanheng med svipe

Tyding og bruk

  1. fare laust, lett, snøgt over noko
    Døme
    • sveipe over noko med auga
  2. samle saman i bundlar;
    binde kring, vikle inn i
    Døme
    • sveipe eit spedbarn
  3. rive til seg;
  4. få frå seg snøgt og greitt;
    få rette taket på
  5. reinse farvatn for miner

spole 1

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘tynt, kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

  1. hylse til å vikle tråd, leidning og liknande
    Døme
    • spolen på ein rokk, ein symaskin, ein transformator
  2. spole (1, 1) med tråd eller vindingar

snare 2

snara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt snara; i tyding 2 av I snare

Tyding og bruk

  1. vikle, vinde kring;
    Døme
    • snare taumen rundt handa;
    • hesten snara seg i tjoret

Faste uttrykk

  • snare seg inn i
    vikle seg inn i
  • snare seg inn på
    egle seg innpå (nokon)

slynge 2, slyngje 2

slynga, slyngja

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste, slengje ut (med stor kraft)
    Døme
    • slynge honningfå honning or honningtavler med å sentrifugere dei;
    • slynge ut ein påstand
  2. leggje noko i bukt(er);
    Døme
    • elva slynger seg gjennom dalen

Faste uttrykk

  • slynge seg
    bukte seg, vikle seg kring noko

sjølvmotseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å seie imot seg sjølv
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar
  2. noko som inneheld ein motsetnad
    • innlegget var fullt av sjølvmotseiingar

sarong

substantiv hankjønn

Opphav

frå malayisk

Tyding og bruk

(opphavleg malayisk) klesplagg som er eit rektangulært tystykke til å vikle kring hoftene

røyre

røyra

verb

Opphav

norrønt reyra

Tyding og bruk

vikle, vinde, surre tråd eller band ikring
Døme
  • røyre ein ongelsurre ein ongel fast til snøret, forsynda

forvirre

forvirra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘vikle inn’, av for- (2 og virre; samanheng med virvar

Tyding og bruk

gjere forvirra eller usikker (5);
bringe ut av fatning
Døme
  • dei nye reglane forvirrar bilistane;
  • eg vart forvirra av det som møtte meg;
  • det er best å ikkje la seg forvirre