Nynorskordboka
svipe
svipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svipaå svipe | svipar | svipa | har svipa | svip!svipa!svipe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svipa + substantiv | svipa + substantiv | den/det svipa + substantiv | svipa + substantiv | svipande |
Opphav
norrønt svipaTyding og bruk
- ha ein viss svip, utsjånad
Døme
- han svipar på mor si – liknar på, minner om
- gje eit lett, svingande slag;