Bokmålsordboka
avvikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avvikle | avvikler | avvikla | har avvikla | avvikl!avvikle! |
| avviklet | har avviklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avvikla + substantiv | avvikla + substantiv | den/det avvikla + substantiv | avvikla + substantiv | avviklende |
| avviklet + substantiv | avviklet + substantiv | den/det avviklede + substantiv | avviklede + substantiv | |
| den/det avviklete + substantiv | avviklete + substantiv | |||
Opphav
opprinnelig ‘vikle av’Betydning og bruk
- få slutt på (smått om senn)
Eksempel
- avvikle en bedrift;
- tilskuddsordningen blir snart avviklet
Eksempel
- møtet ble greit avviklet;
- det vil ta flere timer å avvikle rennet