Nynorskordboka
snare 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei snare | snara | snarer | snarene |
Opphav
norrønt snaraTyding og bruk
- forboden fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for småvilt
Døme
- snare med rennelykkje;
- setje snarer;
- fange ryper og hare i snare
Døme
- leggje snarer for nokon;
- bli fanga i si eiga snare