Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

snare 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei snaresnarasnarersnarene

Opphav

norrønt snara; samanheng med snare (2, 1)

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap av metalltråd eller tvinna hestetagl for (små)vilt
    Døme
    • snare med rennelykkje;
    • fange ryper og hare i snare
  2. Døme
    • leggje snarer for nokon;
    • bli fanga i si eiga snare