Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadet;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det skal/må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

gammelnorsk 1, gammalnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for norrønt
  2. norrønt språk talt i Norge i vikingtiden og middelalderen
Artikkelside

bedre 2

verb

Opphav

norrønt betra

Betydning og bruk

gjøre bedre (1
Eksempel
  • bedre sin økonomi;
  • bedre situasjonen for de ansatte;
  • bedre forbindelsen med utlandet;
  • bedre helsa til yrkessjåførene

Faste uttrykk

  • bedre seg
    bli bedre
    • været bedret seg;
    • håpe at situasjonen vil bedre seg
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
Artikkelside

bondemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dialekt som blir talt i en bygd eller et bygdelag (1); til forskjell fra bymål
Artikkelside

ærlig

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sannferdig, oppriktig, uforstilt
    Eksempel
    • være ærlig mot en;
    • si en sin ærlige mening
    • i forbindelsen
  2. Eksempel
    • en ærlig og tro tjener
  3. som adverb: ordentlig, virkelig
    Eksempel
    • skuespillerne hadde ærlig fortjent applausen
  4. om eldre forhold: som ikke er dømt til æreløshet (2)

Faste uttrykk

  • ærlig talt
    når sannheten skal sies
Artikkelside

tukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tykt femininum; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde (streng) tukt
  2. streng oppdragelse, (korporlig) straff
  3. Eksempel
    • bringe følelser inn under kunstnerisk tukt
  4. mest spøkefullt: anstendighet, sømmelighet

Faste uttrykk

  • ikke ta tukt
    blir ikke bedre av å bli straffet
  • leve i tukt og ære
    leve et ærbart liv, jamfør utukt
  • med tukt å melde
    ærlig talt
Artikkelside

tilnærme

verb

Betydning og bruk

bevege seg i retning av
  • som adjektiv i perfektum partisipp:
  • som adverb:
    • svare tilnærmet riktig – praktisk talt

Faste uttrykk

  • tilnærmede tall
    avrundede
Artikkelside

særspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • om jeg så må si – om jeg kan uttrykke meg slik;
    • han kan virkelig få sagt det – finne det rette uttrykket;
    • si ja, nei – være enig, uenig;
    • si takk, god natt;
    • sa du noe?
    • jeg sier ikke mer – betydningen av det jeg alt har sagt, er klar;
    • du sier noe – du er inne på noe;
    • for å si det med Ibsen – for å sitere Ibsen
  2. gi lyd
    Eksempel
    • pang! sa det;
    • kua sier mø
  3. Eksempel
    • prisen er, sier og skriver, 10 kr;
    • prisen må sies å være lav;
    • jeg kan ikke si jeg liker dette;
    • det er ikke sagt – det er ikke sikkert;
    • det sier seg selv – det er innlysende;
    • si noe om noe – kritisere;
    • si noen imot;
    • ja, det kan du si eller du kan så si – det har du rett i;
    • si seg enig med en;
    • som sagt, så gjort;
    • hva vil folk si om det;
    • hva sier du til det?
    • forfatteren sier i boka si at…;
    • si det en mener
  4. Eksempel
    • hunden sier fra når den vil ha mat;
    • si fra, si til når jeg skal komme;
    • si det med blomster;
    • den formen for kunst sier meg ingenting – gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg;
    • jeg skal si han kom fort – han kom virkelig fort;
    • ikke si det til noen;
    • si meg, hva synes du?
    • folk sier han drikker
    • i passiv:
      • hun sies å være uvanlig dyktig;
      • det sies at de skal skilles
    • spå, forutsi
      • det gikk som han sa
  5. Eksempel
    • gjør som jeg sier!
  6. Eksempel
    • det vil si – det betyr;
    • vil det si at du er uenig?
    • hva skal dette si?

Faste uttrykk

  • ha noe å si på
    utsette på, kritisere (noe)
  • ha noe å si
    ha betydning, innflytelse
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • si opp
    avbestille (abonnement)
  • si opp
    avskjedige en arbeidstaker
  • så å si
    nesten, praktisk talt
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst
    • treffende
      • så sant som det er sagt;
      • Lise pluss Per er sant – det er tilfelle at Lise og Per er kjærester;
      • du forstår hva jeg mener, ikke sant?
    • når en brått kommer på eller tar seg i noe:
      • det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
    • i uttrykk for overraskelse:
      • nei, det er ikke sant!
    • i forsikringer, eder:
      • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per;
      • sant for dyden
    • som substantiv:
      • si sant
  2. Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt;
    • det var et sant virvar
  3. Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • sant å si
    oppriktig talt
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det skal/må gudane vite
    det anar eg ikkje
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

gammalnorsk 1, gamalnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for norrønt
  2. norrønt språk talt i Noreg i vikingtida og mellomalderen
Artikkelside

betre 2

betra

verb

Opphav

norrønt betra

Tyding og bruk

Døme
  • betre kvaliteten;
  • betre levekåra sine;
  • betre tilhøva for innsette i fengsel;
  • betre helsa til yrkessjåførane

Faste uttrykk

  • betre seg
    bli betre
    • situasjonen har betra seg
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
Artikkelside

ærleg

adjektiv

Opphav

norrønt ærligr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein ærleg og tru tenar;
    • tene pengar på ærleg vis
  2. som ikkje lyg, sann, truverdig, oppriktig
    Døme
    • vere ærleg mot ein;
    • seie si ærlege meining
    • i uttrykk:
  3. som adverb: retteleg, verkeleg
    Døme
    • dette hadde han ærleg fortent

Faste uttrykk

  • ærleg talt
    når sanninga skal seiast
Artikkelside

særspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

variant av ei målform eller eit målføre som blir talt av (grupper av) personar med visse sams drag, til dømes alder, kjønn eller yrke
Døme
  • det er særleg i ordtilfanget at eit særspråk merkjer seg ut
Artikkelside

sann 2

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege, det som går føre seg;
    som ikkje lyg;
    Døme
    • ei sann historie;
    • snakke, tale sant;
    • seie som sant er;
    • sant og visst
    • råkande
      • så sant som det er sagt;
      • du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
    • når ein brått kjem på eller tek seg i noko
      • det var sant, eg skulle på møte
    • i stadfestingar, eidar
      • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
    • som substantiv
      • seie sant
  2. Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  3. Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • sant å seie
    ærleg talt
Artikkelside

samtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tid(srom) som for talaren (eller den det blir (for)talt om) fell saman med hans/hennar eiga tid;
    Døme
    • vere lite akta i si eiga samtid
  2. folk som lever (eller levde) på same tid
    Døme
    • samtida miskjende henne
Artikkelside

praktisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin practicus; jamfør praksis

Tyding og bruk

  1. som gjeld handling, gjerning, praksis (1), motsett teoretisk
    Døme
    • praktisk røynsle;
    • i det praktiske livet;
    • praktisk rekning
  2. lettvinn, hendig, effektiv, med røyndomssans
    Døme
    • praktiske klede;
    • det er mest praktisk å ta buss

Faste uttrykk

  • praktisk talt
    så å seie, så godt som
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

bondemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dialekt som blir talt i ei bygd eller eit bygdelag (1);
til skilnad frå frå bymål
Artikkelside
Side 3 av 4