Bokmålsordboka
særspråk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et særspråk | særspråket | særspråk | særspråkasærspråkene |
Betydning og bruk
variant av en målform eller et målføre som blir talt av personer med visse trekk felles, for eksempel yrke, alder, kjønn;
til forskjell fra allmennspråk