Nynorskordboka
verkeleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
verkeleg | verkeleg | verkelege | verkelege |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
verkelegare | verkelegast | verkelegaste |
Opphav
etter tysk wirklich; samanheng med verke (1Tyding og bruk
Døme
- den verkelege verda;
- ei verkeleg hending;
- noko som verkeleg har hendt;
- finne den verkelege samanhengen
Døme
- ein verkeleg venn;
- eit verkeleg praktmål
- brukt som adverb: reint faktisk;i røynda
Døme
- mente ho verkeleg det?
- brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
Døme
- gjekk du verkeleg med på det?
- brukt som forsterkande adverb: sanneleg
Døme
- det var verkeleg gildt å sjå deg