Bokmålsordboka
tilnærme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilnærme | tilnærmer | tilnærma | har tilnærma | tilnærm! |
| tilnærmet | har tilnærmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilnærma + substantiv | tilnærma + substantiv | den/det tilnærma + substantiv | tilnærma + substantiv | tilnærmende |
| tilnærmet + substantiv | tilnærmet + substantiv | den/det tilnærmede + substantiv | tilnærmede + substantiv | |
| den/det tilnærmete + substantiv | tilnærmete + substantiv | |||
Betydning og bruk
bevege seg i retning av
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- som adverb:
- svare tilnærmet riktig – praktisk talt
Faste uttrykk
- tilnærmede tallavrundede