Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1070 treff
Bokmålsordboka
549
oppslagsord
la seg bruke
Betydning og bruk
la seg utnytte
;
Se:
bruke
Eksempel
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
brygg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brygge
(
2
II)
Betydning og bruk
noe som er under brygging,
eller
som er brygget
Eksempel
la oss smake på
brygget
Artikkelside
bruke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bruken
Betydning og bruk
la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat
;
gjøre bruk av
;
anvende
,
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
Eksempel
bruke
briller
;
hva
brukes
det til?
det kan
brukes
til litt av hvert
;
bruk hodet!
bruke
tiden sin godt
;
bruke
makt
;
bruker
du sukker i teen?
det eksempelet kan jeg ikke
bruke
;
hvilket nummer
bruker
du i sko?
hun brukte lang tid på leksene
;
det gamle huset blir ikke lenger brukt
forbruke
Eksempel
han
bruker
alt han tjener
;
bilen
bruker
mye bensin
ha for vane
;
pleie
Eksempel
hun
bruker
å komme innom
;
vi bruker ikke å gjøre det på den måten
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
hun kan bli sur og bruke kjeft
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
bruke opp
bruke av noe til det ikke er noe igjen
bruke opp mesteparten av pengene
bruke seg
skjenne
bruke seg på noen
la seg bruke
la seg utnytte
han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside
bringe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
bringen
Betydning og bruk
bære med seg
;
ha med seg
Eksempel
bringe
varer
;
tøy hentes og
bringes
;
båten bringer folk til byen
la noen få tilgang til
;
legge fram
Eksempel
bringe påstandene videre
;
avisene brakte en reportasje fra møtet
;
bringe
nye momenter inn i en sak
;
hun brakte saken inn for domstolene
;
ingen vet hva framtiden vil
bringe
få til å komme i en viss tilstand
Eksempel
bringe
noe i orden
;
bringe saken nærmere en løsning
;
bringe balanse i regnskapet
;
hun brakte dem til taushet
være årsak til
;
føre med seg
;
framkalle
Eksempel
bringe
ulykke
Artikkelside
brifing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
brife
(1)
noen
;
forhåndsorientering,
instruksjon
Eksempel
soldatene fikk en grundig
brifing
før de la ut på kolonnekjøring
det å kjekke seg
;
brife
(2)
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
oppsluke
verb
Vis bøyning
Opphav
av dansk
opsluge
‘sluke helt’
Betydning og bruk
sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
la seg
oppsluke
av noe
brukt som adjektiv:
de små ble helt oppslukte av forestillingen
Artikkelside
opphøre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘stanse og løfte hodet for å høre’
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 1)
,
slutte
(1)
Eksempel
la alle stridigheter
opphøre
;
da hun forsvant, opphørte alt som var trygt
Artikkelside
opphisse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
Eksempel
ikke la seg
opphisse
brukt som adjektiv:
en
opphisset
menneskemengde
;
ordene var både skuffende og opphissende
egge
,
ildne
Eksempel
bli seksuelt
opphisset
brukt som adjektiv:
en opphissende berøring
;
opphisset og kåt
Artikkelside
prosess
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
processus
‘framskreden’
;
jamfør
prosedere
Betydning og bruk
kontinuerlig rekke av endringer
;
forløp
,
utvikling
, omdannelse
Eksempel
kjemiske
prosesser
rettssak
,
rettstvist
Eksempel
la en sak gå til
prosess
rettergangsorden
;
del av rettssystemet
som etterledd i ord som
sivilprosess
straffeprosess
i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep
eller
handlinger
Faste uttrykk
gjøre kort prosess med
avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt
;
handle raskt
Artikkelside
Nynorskordboka
521
oppslagsord
bringe
3
III
bringa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bringen
Tyding og bruk
bere med seg
;
ha med seg
Døme
bringe varer
;
dei bringar med seg gåver
la nokon få tilgjenge til
;
leggje fram
Døme
bringe fram ny kunnskap
;
bringe bodskapen ut
;
klagene er bringa inn til styremaktene
få i ei viss stode
Døme
bringe i ulykka
;
bringe på fote
;
bringe folk i tryggleik
;
tiltaka bringa inflasjonen ned
vere årsak til
;
føre med seg
;
valde
(
2
II)
Døme
bringe lykke
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
feige
feiga
verb
Vis bøying
Opphav
av
feig
Tyding og bruk
te seg feigt eller unnvikande
Døme
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
feige ut
Tyding og bruk
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
;
Sjå:
feige
Døme
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
ploppe
ploppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
(la) falle ned i vatn eller anna væske med eit
plopp
(
1
I)
Døme
ploppe uti
;
ploppe steinar i dammen
kome fram
;
bli synleg
Døme
eit kje som ploppar ut av mora
;
orda ploppa ut av han
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
distrahere
distrahera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
trahere
‘dra’
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
Døme
bli distrahert av ein radio som står på
;
ikkje noko ein treng la seg distrahere av
brukt som adjektiv
som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100