Bokmålsordboka
brife
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brife | brifer | brifa | har brifa | brif! |
| brifet | har brifet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brifa + substantiv | brifa + substantiv | den/det brifa + substantiv | brifa + substantiv | brifende |
| brifet + substantiv | brifet + substantiv | den/det brifede + substantiv | brifede + substantiv | |
| den/det brifete + substantiv | brifete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk brief ‘sammenfatte, instruere’, av latin brevis ‘kort’; samme opprinnelse som brevBetydning og bruk
- orientere på forhånd;
Eksempel
- brife elevene i viktige eksamensspørsmål;
- forsvarsministeren ble brifet om dataangrepene
- forsøke å imponere;kjekke seg
Eksempel
- brife med kunnskapene sine