Bokmålsordboka
oppsluke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppsluke | oppsluker | oppslukte | har oppslukt | oppsluk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppslukt + substantiv | oppslukt + substantiv | den/det oppslukte + substantiv | oppslukte + substantiv | oppslukende |
Opphav
av dansk opsluge ‘sluke helt’Betydning og bruk
sluke fullstendig, legge helt beslag på
Eksempel
- la seg oppsluke av noe
- brukt som adjektiv:
- de små ble helt oppslukte av forestillingen