Bokmålsordboka
brifing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brifing | brifingen | brifinger | brifingene |
| hunkjønn | ei/en brifing | brifinga | ||
Betydning og bruk
- det å brife (1) noen;forhåndsorientering, instruksjon
Eksempel
- soldatene fikk en grundig brifing før de la ut på kolonnekjøring
- det å kjekke seg;