Nynorskordboka
feige
feiga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å feigaå feige | feigar | feiga | har feiga | feig!feiga!feige! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| feiga + substantiv | feiga + substantiv | den/det feiga + substantiv | feiga + substantiv | feigande |
Opphav
av feigTyding og bruk
te seg feigt eller unnvikande
Døme
- feige unna ansvaret
Faste uttrykk
- feige utla vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
trekkje seg- ho feigar ikkje ut i alpinbakkane