Bokmålsordboka
prosedere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prosedere | prosederer | prosederte | har prosedert | proseder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prosedert + substantiv | prosedert + substantiv | den/det prosederte + substantiv | prosederte + substantiv | prosederende |
Opphav
fra latin ‘skride fram’Betydning og bruk
i jus: føre en sak for retten
Faste uttrykk
- prosedere påbruke (noe) som argument