Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tsjador

substantiv hankjønn

Opphav

fra urdu og persisk ‘laken, slør’

Betydning og bruk

mørkt klesplagg som muslimske kvinner bruker til å dekke hodet og overkroppen med
Artikkelside

underbredsel

substantiv intetkjønn

Opphav

av bre (3

Betydning og bruk

teppe, laken eller lignende som en brer under seg i en seng
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  5. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • han gjespet og strakte seg;
    • strekke seg for å nå opp – gjøre seg lang;
    • strekke beina;
    • strekke ut armene;
    • strekke laken
  2. Eksempel
    • strekke telefonledning, kabel;
    • strekke kjølen til en båt
  3. refleksivt: bre (seg)
    Eksempel
    • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
    • møtet strakte seg til bortimot midnatt – varte til;
    • strekke seg så langt en kan – være så imøtekommende som mulig

Faste uttrykk

  • strekke ut
    lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
  • strekke våpen
    (etter tysk) overgi seg, gi tapt
Artikkelside

sengeklær, sengklær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klær til seng (laken, putevar, dynetrekk osv.)
Artikkelside

blek, bleik

adjektiv

Opphav

av dansk bleg; norrønt bleikr

Betydning og bruk

  1. med svak farge;
    Eksempel
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Eksempel
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Eksempel
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Eksempel
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Eksempel
    • ha et blekt minne om noe

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

tyte 2

tyta

verb

Opphav

norrønt þjóta, jamfør tute (2, jamfør tyte (3, truleg lydord; tyding 7–8 mogleg av I tut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vinden tyt om nova
  3. Døme
    • kva tyt du etter?
    • tyte lenge på el. om noko
  5. om fugl: kakle
  7. tyte (3, 1), stikke (fram)
    Døme
    • kleda tyt ut gjennom skapdøra
  8. Døme
    • sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over med handa;
    gni lett
    Døme
    • stryke ein over håret;
    • stryke seg over munnen (med handbaken);
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. Døme
    • stryke laken, skjorter
  3. føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  4. streke over, slette ut
    Døme
    • heile kapitalen vart stroken;
    • skrive, stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la gå ut
      • stryke som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikkje (la) greie
      • fem kandidatar strauk til eksamen;
      • stryke ein kandidat til eksamen
  5. Døme
    • stryke flagget
  6. fare snøgt
    Døme
    • flya strauk like over hustaka;
    • stryke sin kos – forsvinne;
    • stryke av garde;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør;
    • stryke på dør
    • i presens partisipp:
      • gå strykande – gå feiande, snøgt

Faste uttrykk

  • stryke med
    gå tapt; setje livet til
  • stryke opp
    spele opp (ein springar)
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere, bli lengre;
    Døme
    • strekke seg;
    • tauet strekte seg under påkjenninga
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
  2. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  3. rette ut, stramme
    Døme
    • strekke føtene;
    • strekke hals;
    • strekke laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • strekke opp handa
  4. leggje, spenne (ut)
    Døme
    • strekke ei snor til å grave etter;
    • strekke kabel, telefonleidning;
    • strekke kjølen til ein ny båt
  5. særleg i militærstell: irettesetje
  6. breie (seg)
    Døme
    • eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
    • ein møteserie som strekte seg over fleire veker – varte i fleire veker

Faste uttrykk

  • strekke ut
    òg: lange ut, sparke frå
Artikkelside

overlaken

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

laken til å ha mellom overbreisla og kroppen
Artikkelside
Side 2 av 2