Bokmålsordboka
strekke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strukken + substantivstrukket + substantiv | strukket + substantiv | den/det strukne + substantiv | strukne + substantiv | strekkende |
Opphav
trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2Betydning og bruk
- refleksivt: tøye, bli lengre
Eksempel
- tauet strakk seg under påkjenningen
- i forbindelsen
Eksempel
- strekke til – være nok, tilstrekkelig;
- pengene, kreftene strekker ikke til;
- føle at en ikke strekker til
Eksempel
- jeg strakk en lårmuskel på treninga
- særlig i militærspråk: irettesette