Bokmålsordboka
strekke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strukken + substantivstrukket + substantiv | strukket + substantiv | den/det strukne + substantiv | strukne + substantiv | strekkende |
Opphav
trolig fra lavtysk; jamfør strekke (2Betydning og bruk
- skade ved å strekke for langt;
Eksempel
- jeg strakk en lårmuskel på treninga
- særlig i militæret: irettesette
Faste uttrykk
- strekke segbli lengre;
tøye seg- tauet strakk seg under påkjenningen
- strekke tilvære nok;
være tilstrekkelig- pengene strekker ikke til;
- kreftene strakk ikke til;
- føle at en ikke har strukket til