Bokmålsordboka
strekke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekke | strekker | strakk | har strukket | strekk! |
| strakte | har strakt | |||
| strekte | har strekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| strukken + substantivstrukket + substantiv | strukket + substantiv | den/det strukne + substantiv | strukne + substantiv | strekkende |
| strakt + substantiv | strakt + substantiv | den/det strakte + substantiv | strakte + substantiv | |
| strekt + substantiv | strekt + substantiv | den/det strekte + substantiv | strekte + substantiv | |
Opphav
samme opprinnelse som strekke (1Betydning og bruk
- rette ut
Eksempel
- han gjespet og strakte seg;
- strekke seg for å nå opp – gjøre seg lang;
- strekke beina;
- strekke ut armene;
- strekke laken
Eksempel
- strekke telefonledning, kabel;
- strekke kjølen til en båt
- refleksivt: bre (seg)
Eksempel
- eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet;
- møtet strakte seg til bortimot midnatt – varte til;
- strekke seg så langt en kan – være så imøtekommende som mulig
Faste uttrykk
- strekke utlange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
- strekke våpen(etter tysk) overgi seg, gi tapt