Nynorskordboka
jamne 3
jamna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jamnaå jamne | jamnar | jamna | har jamna | jamn!jamna!jamne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jamna + substantiv | jamna + substantiv | den/det jamna + substantiv | jamna + substantiv | jamnande |
Opphav
norrønt jafnaTyding og bruk
Døme
- jamne vegen
- gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
Døme
- jamne sausen med litt mjøl
- i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);jamfør jamning (1, 3)
Døme
- vokalane i jamvektsorda har vorte jamna
Faste uttrykk
- jamne med jordaleggje (hus, byar) i ruinar
- jamne segkome i orden;
ordne seg - jamne tilgjere jamn
- jamne til grusen med ei rake
- jamne ut
- gjere jamn
- jamne ut vegen
- gjere meir einsarta;
gjere skilnader mindre- jamne ut sosiale skilnader;
- motsetningane jamna seg ut etter kvart
- jamne vegen for nokonrydde bort vanskar og stengsler for nokon