Artikkelside

Nynorskordboka

assimilere

assimilera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å assimileraå assimilereassimilererassimilertehar assimilertassimiler!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
assimilert + substantivassimilert + substantivden/det assimilerte + substantivassimilerte + substantivassimilerande

Uttale

asimileˊre

Opphav

av latin assimilare ‘gjere lik’, av ad ‘til’ og similis ‘lik’

Tyding og bruk

  1. gjere heilt eller delvis lik;
    smelte saman
    Døme
    • dei tilflytta vart snart assimilerte i bygdesamfunnet
  2. ta opp og gjere til ein homogen del av seg sjølv
    Døme
    • assimilere framande kulturelement
  3. i fysiologi: (ta eller suge opp i seg og) lage om næringsemne til sambinding(ar) som går inn som ein del av organismen
    Døme
    • plantene assimilerer karbondioksid