Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

vinkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkel – vinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkel – vinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkel – ikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90° (100g)
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°
Artikkelside

vindskjev 1, vindskeiv 1

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vind (2, vridd
    Eksempel
    • en vindskjev planke
  2. i matematikk:

Faste uttrykk

  • vindskjeve linjer
    linjer som verken skjærer hverandre eller ligger i samme plan
Artikkelside

transversal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av transversal (2

Betydning og bruk

tverrlinje som går over et system av linjer
Artikkelside

toppvinkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i matematikk, mest i flertall: motstående like store vinkler som oppstår når to rette linjer skjærer hverandre
Artikkelside

spatium

substantiv intetkjønn

Uttale

spatsium

Opphav

latin ‘avstand’

Betydning og bruk

  2. mellomrom, særlig mellom typer, ord eller linjer i trykksats;
    type til å lage slikt mellomrom med
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Betydning og bruk

versform med 14 femfotete jambiske verslinjer fordelt på fire strofer (med 4+4+3+3 linjer)
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap
    Eksempel
    • skjære ut i tre;
    • være vel skåret for tungebåndet, – se skåren;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • skjære opp magen på en fisk;
    • skjære av et stykke;
    • skjære brød, korn, tømmer, glass;
    • et fint skåret ansikt – med skarpe, rene trekk
    • kastrere
      • skjære hester
    • i ed:
      • fanden skjære meg
    • refleksivt: såre seg med kniv eller annen kvass redskap
      • skjære seg opp i ansiktet;
      • skjære seg med en kniv, på et glasskår
  2. Eksempel
    • skjære tenner
  3. Eksempel
    • skiene skar seg ned i snøen;
    • båten skjærer seg fram i bølgene
  4. Eksempel
    • bilen skar ut av veien;
    • skjære i vei
  5. gå, strekke seg
    Eksempel
    • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  6. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  7. lyde skarpt, gjennomtrengende
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • skjære i å gråte – sette i;
      • en skjærende stemme
    • virke skarp, blendende
      • lyset skar i øynene
    • gjøre vondt
      • skjære en i hjertet
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en skjærende kontrast – grell
    • som adverb i presens partisipp:
      • spille skjærende falskt
  8. refleksivt: briste, sprekke
    Eksempel
    • stemmen skar seg;
    • melka skar seg
  9. ha et skjær av
    Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse et problem idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne konflikten
  • skjære klar
    gå fri, unngå
  • skjære ned på
    redusere (utgiftene)
  • skjære seg
    slå feil, gå i stå
    • motoren skar seg
  • skjære til
    forme
Artikkelside

skjæringspunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

punkt der to linjer skjærer hverandre
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

figur av linjer og punkter som ikke ligger i samme plan
Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sitte rolig;
    • sjøen var rolig
  2. Eksempel
    • en rolig bydel;
    • rolige omgivelser;
    • ha en rolig natt, noen rolige år
  3. sorgløs, ubekymret
    Eksempel
    • du kan være helt rolig
  4. Eksempel
    • ta meldingen helt rolig;
    • tale rolig og høflig;
    • en rolig og stø kar
  5. Eksempel
    • leve et rolig og stille liv;
    • landskapets rolige linjer;
    • rolige farger;
    • elva rant rolig forbi
Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

spatium

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaˊtsium

Opphav

latin ‘fråstand’

Tyding og bruk

  1. (tids)rom
  2. mellomrom, særleg mellom typar, ord eller linjer i trykksats
  3. type til å lage spatium (2) med
Artikkelside

sonett

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk diminutiv av suono ‘klang, dikt’

Tyding og bruk

versform med 14 femfota jambiske verslinjer fordelte på fire strofer (med 4 + 4 + 3 + 3 linjer)
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap
    Døme
    • skjere brød, glas, korn, tømmer;
    • skjere ansikt, geipar – gjere grimasar;
    • skjere av eit stykke;
    • skjere opp (buken på) ein fisk;
    • landskapet er gjennomskore av fjordar og dalar – oppdelt;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • skjere ut noko i tre
  2. Døme
    • skjere tenner
  3. bore, trengje seg inn, ned i
    Døme
    • båten skar seg fram i bølgjene;
    • skiene skar seg ned i snøen
  4. Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt, gjennomtrengjande
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla;
    • skjere i å gråte
    • verke skarp, blendande
      • lyset skar i auga
    • gjere vondt
      • skjere ein i hjartet
  7. såre seg med kniv eller annan kvass reiskap
    Døme
    • mjølka skar seg;
    • røysta skar seg;
    • motoren skar seg – stempelet kilte seg fast;
    • opplegget skar seg – slo feil, gjekk i stå;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere seg opp i andletet;
    • skjere seg på ein ljå;
    • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet – gå, ta ei viss lei
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
  • skjere klar
    gå fri
  • skjere ned på
    minke på (utgiftene)
  • skjere til
    forme
Artikkelside

skjeringspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

punkt der to linjer skjer kvarandre
Artikkelside

sektor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl òg utt -toˊrar

Opphav

frå latin av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av eit plan som er avgrensa av ei bogen linje og to rette linjer som går frå same punktet og til endepunkta på den bogne linja;
    del av eit romfang som er avgrensa av ei bogen flate og ei kjegleflate som går til omkrinsen av den bogne flata
  2. lysfelt i fyrlyssignal
    Døme
    • grøn sektor
  3. Døme
    • Berlin er delt i sektorar;
    • sektorane i Antarktis
  4. felt for ei verksemd
    Døme
    • helsesektor;
    • den offentlege og den private sektoren
Artikkelside

romfigur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur av linjer og punkt som ikkje ligg i same planet
Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sitje roleg;
    • sjøen var roleg
  2. Døme
    • ein roleg stad;
    • ha ei roleg tid
  3. Døme
    • du kan vere heilt roleg
  4. Døme
    • ta meldinga heilt roleg;
    • tale roleg og høfleg;
    • ein roleg og stø kar
  5. Døme
    • leve eit roleg liv;
    • rolege linjer i landskapet;
    • rolege fargar;
    • elva rann roleg forbi
Artikkelside

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller søle;
    reinvaska
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • rein, frisk luft;
    • reint vatn;
    • rein for – fri for;
    • gjere reint (i eit rom, eit hus) – feie, vaske osv.;
    • gjere reint bord – sjå bord (2, 1)
    • fri for hindringar og liknande
      • reint farvatn
  2. Døme
    • ha reint samvit
  3. ublanda, utan tilsetningar, skir
    Døme
    • reint gull;
    • reine fargar;
    • snakke, syngje reint
    • klar (1, markert, tydeleg
      • reine linjer;
      • det var reine ord for pengane;
      • rein idealisme;
      • kva i reine verda – kva i all verda
  4. Døme
    • det var reine elendet
    • berre (4
      • han er reine barnet
    • som adverb: heilt
      • det gjekk reint ille

Faste uttrykk

  • få på det reine
    få klarlagt (noko)
  • på det reine med
    klar over
Artikkelside

parallell 1

substantiv hankjønn

Opphav

substantivering av II parallell

Tyding og bruk

  1. i matematikk: kvar av to parallelle linjer; sjå parallell (2, 1)
  2. motstykke, tilsvarande tilhøve
    Døme
    • finne parallellar i andre land
  3. Døme
    • skulen har tre parallellar – tre klasser på kvart årssteg
Artikkelside

parallell 2

adjektiv

Opphav

av gresk parallelos ‘ved sida av einannan’

Tyding og bruk

  1. i matematikk, om to eller fleire beine linjer: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
    Døme
    • parallelle sider
  2. Døme
    • lese- og skriveopplæring går parallelt;
    • ei parallell utvikling
Artikkelside
Side 7 av 8