Artikkelside

Bokmålsordboka

vinkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en vinkelvinkelenvinklervinklene

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vinke egentlig ‘bøying’

Betydning og bruk

  1. mål for hvor mye den ene linjen må svinges om skjæringspunktet før den faller sammen med den andre;
    geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt
    Eksempel
    • like vinkelvinkel på 180° (200g) (= rett linje);
    • full vinkelvinkel på 360° (400g);
    • dørkarmen er ikke i vinkelikke 90°;
    • skyte fra (altfor) skrå vinkel
    • i overført betydning: synsvinkel
      • se noe fra ulike vinkler
  2. redskap til å avsette, måle (rette) vinkler med;
    om distinksjoner for sersjanter og (vise)korporaler:
    Eksempel
    • få vinkler
    • særlig om fotballmål:
      • skuddet gikk inn oppe i vinkelen

Faste uttrykk

  • konkav vinkel
    vinkel mindre enn 180°
  • konveks vinkel
    vinkel større enn 180°
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
  • spiss vinkel
    vinkel som er mindre enn 90°
  • stump vinkel
    vinkel som er mellom 90° og 180°