Bokmålsordboka
vinkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vinkel | vinkelen | vinkler | vinklene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med vinke, opprinnelig ‘bøying’Betydning og bruk
- geometrisk figur som dannes av to rette linjer fra samme punkt;åpning mellom to rette linjer som skjærer hverandre
- posisjon som en ser eller utfører noe fra
Eksempel
- skyte ballen fra altfor skrå vinkel;
- ta bildet fra en annen vinkel
- i overført betydning: synsvinkel
Eksempel
- se noe fra ulike vinkler
- redskap til å måle (rette) vinkler med
- kryss (1, 3) (i fotballmål)
Eksempel
- hun skrudde ballen opp i vinkelen
- militær distinksjon (2) i form av en omvendt V
Eksempel
- en korporal med to vinkler på jakka
Faste uttrykk
- i vinkelmed 90° vinkel mellom deler i en helhet
- dørkarmen er ikke i vinkel;
- huset er bygd i vinkel
- klikke i vinkelmiste besinnelsen;
bli rasende;
gå fra konseptene - konkav vinkelvinkel mindre enn 180°
- konveks vinkelvinkel større enn 180°
- like vinkelvinkel på 180° = rett linje
- rett vinkelvinkel på 90°
- spiss vinkel
- vinkel under 90°
- i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot dødlinja på siden av målet
- skyte ballen fra spiss vinkel
- stump vinkelvinkel mellom 90° og 180°