Nynorskordboka
gnisse
gnissa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gnissaå gnisse | gnissar | gnissa | har gnissa | gniss!gnissa!gnisse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gnissa + substantiv | gnissa + substantiv | den/det gnissa + substantiv | gnissa + substantiv | gnissande |
Opphav
av gniTyding og bruk
- gje ein fint skjerande eller knirkande lyd;kvine veikt
Døme
- det gnissa høgt
- lage eller vere utsett for gnissingar
Døme
- samarbeidet gnissar